Dr. Jonathan Jay Couey[i], Thomas Cowan og mange andre, foreslår at sykdom har helt andre forklaringer enn smittsomme bakterier og virus. De påpeker at vi mennesker opprinnelig levde i nær kontakt med naturen og fikk alt vi trengte fra den: Mat og drikke og alle materialene vi trengte for å produsere våre klær og bygge våre boliger. Og det var en gjensidig harmoni mellom mennesker og naturen som eksisterte ikke bare i gammel tid og i primitive samfunn, men frem til moderne tid. Grunntanken var at naturen tar vare på oss hvis vi tar vare på naturen, og den finnes fremdeles i mange «primitive samfunn» rundt om på kloden. Men i moderne samfunn har vi stort sett hevet oss over naturen, vi har «snudde den ryggen» og verdsetter den nå kun som et råvarelager for vår produksjon: Natur som ikke kan gjøres om til produkter og tjenester vi ønsker oss, er unyttig og verdiløs.
Denne holdningen gjenspeiles som jeg har beskrevet tidligere i boken, av hvor lett vi lar naturen vike for våre behov for ny produksjonskapasitet, ny infrastruktur, nye logistikkanlegg, osv. som er nødvendige for å videreutvikle våre moderne samfunn og vår materialistiske livsstil. Men denne utviklingen har bragt oss stadig lenger bort fra vårt opprinnelige naturgrunnlag og den samklangen vi har hatt med naturens systemer og deres «underliggende musikk».
Fra tidlig av var natur-musikken – dette merkverdige samspillet mellom fysiske omgivelser og sjel og ånd – en naturlig del av oss: Den ga oss gode opplevelser og fylte oss med glede. Og ved å leve med naturen og ta vare på den som en forlenget del av oss selv, ga den oss meningsfylte oppgaver og viste oss de reelle verdiene og livets formål.
Alt liv er en del av natursystemene og energien disse omfatter: Hver eneste elementærpartikkel som alt består av, hver eneste celle i levende liv, er finstemte energifelt som skaper tilværelsen rundt oss og gir oss de inntrykkene og opplevelsene vi får på vår livsreise gjennom tiden. Og lever vi med omsorg og takknemlighet, blir livet lyst, harmonisk og godt. Og vi unngår helseproblemer og sykdom.
I våre moderne samfunn hvor vi har lagt naturkontakten bak oss og er mer opptatte av å forbruke enn å skjøtte våre oppgaver som gode gartnere og vaktmestere, skapes det forstyrrelser og disharmoni i natursystemene og i oss selv. De finstemte energifeltene påvirkes, og det oppstår unoter og falske toner som preger våre omgivelser og alt de omfatter. Og vi blir syke.
Følger vi sporene våre opp gjennom tiden, er det enkelt å se hvor mye moderne samfunn har distansert seg fra vårt opprinnelige livsgrunnlag med frisk luft, friskt vann, en bugnende natur og mat fra et kulturlandskap som ble forsiktig drevet og skånsomt utviklet. Avstanden har akselerert i kjølvannet av den industrielle revolusjon og er blitt særlig stor etter Den andre verdenskrigen. De goder som kunnskap og teknologi har kunnet gi oss i form av enklere og lettere liv, er blitt overdrevet og til dels dyrket som mål i seg selv, og har medført at naturen knaker i sine sammenføyninger og undergraver vår egen eksistens. Disharmonien medfører sykdom, både fysisk og psykisk, og sprer om seg og rammer stadig flere – med økende kraft.
Ikke bare driver vi rovdrift på naturen og høster langt større mengder enn hva som er bærekraftig, men vi sprer rundt oss med giftstoffer som blir en del av alt omkring oss – dyr og planter, luft og vann – og av oss selv. Pesticider er blitt en del av vår mat og alt liv i naturen, likeledes preger kjemiske giftstoffer luften og vannressursene omkring oss slik at det ikke lenger er mulig å finne ren luft eller rent vann som naturen opprinnelig hadde skapt dem.
I tillegg fyller vi materialene vi benytter i våre fysiske omgivelser – fra boliger, klær og kosmetiske produkter til transportmidler og kommunikasjonsutstyr – med giftige komponenter som rammer oss selv og forgifter oss ytterligere. Og som om dette ikke var nok, «gjennomsyrer» vi omgivelsene med høyenergiske og høyfrekvente energifelt som trenger igjennom alt og alle og påvirker og forstyrrer livsprosessene – ned til de minste cellene og mekanismene i dem.
Men det stanser ikke der, for i tillegg til å forgifte våre omgivelser, vårt landbruk og vår mat, utvikler vi stadig større mengder av høyprosesserte matretter som gir oss enklere, raskere og mer attraktive måltider. Utseende, konsistens, lukt og smak forandres, farger tilsettes og holdbarheten blir stadig lengre – takket være «mirakelproduktene» fra kjemisk industri. Det er, som sagt, ikke til å undres over at vi blir syke.
Giftstoffene og de skadelige feltpåvirkningene rammer oss alle, men noen tåler dem bedre enn andre – for vi er alle forskjellige, med forskjellig biologi, hvis vi går ned i detaljene. Dette tydeliggjøres bl.a. ved at vi har forskjellige fingeravtrykk og forskjellig DNA. Helt siden vi begynte å elektrifisere våre omgivelser på 1800-tallet, først med telegraflinjer og senere med kabler og lokale distribusjonsnett for elektrisk kraft, har det vært mennesker som ble syke. Men lenge var det så få av dem, og sykdommene ble bortforklart med andre årsaker – som «overfølsomhet» eller «psykiske forhold», osv. – så de fikk lite oppmerksomhet. Etter hvert som kraftnettene utviklet seg i omfang og styrke, og giftmengden økte i maten vi spiser og i våre omgivelser, har imidlertid problemene fått mer oppmerksomhet. Millioner av mennesker rammes av det som ofte omtales som livsstilssykdommer[ii], eller gis andre vage diagnoser – men inntil nylig har få vært villige til å erkjenne at de henger sammen med skadene og ødeleggelsene vi påfører oss selv og naturen. I stor grad henger dette sammen med at sterke kapitalinteresser har interesse av å videreføre våre samfunn slik de er, med økende bruk av legemidler og kjemiske giftstoffer – for det sikrer dem store inntekter.
Bakterier og virus forstås på nye måter
Problemene med å forklare sykdom og smitte på tradisjonell måte, som forårsaket av sykdomsbærende bakterier og virus, har medført at stadig flere fagfolk ser etter andre forklaringsmodeller. Det har bragt Pasteurs setning på dødsleiet tilbake i lyset, etter å ha vært nesten fullstendig oversett: Bakterier er ingenting, terrenget er alt.[iii] Oppmerksomheten rettes nå mot immunforsvaret – kroppens eget forsvarssystem mot angrep utefra, og bakterier og virus forstås på nye måter.
Helt sentralt i denne forståelsen er at naturen i utgangspunktet har gitt oss et friskt og robust legeme som overlever det meste: Det er ikke uten grunn av menneskeheten har utviklet seg fra å være noen få som vandret omkring for kanskje et par hundretusen år siden, til å bli mer enn 8.2 milliarder i dag.[iv] Og stadig flere erkjenner at en avgjørende faktor for å ha en god helse, er et robust immunforsvar – som sikres gjennom kvaliteten på maten vi spiser, giftfrie omgivelser og en aktiv livsstil med bevegelser som også mosjonere hjertet.[v]
Stadig flere forstår nå at de egenskapene som bakterier og virus tidligere ble gitt, er feil: De er ikke mikroorganismer og ørsmå partikler som bringer smittestoffer inn i kroppen og gjør den syk. Snarere er de det motsatte: De representerer varslingssystemer, vedlikeholdstjenester og førstehjelp for å sikre at immunforsvaret er robust og godt utviklet – og klart til å bekjempe giftstoffer og skader på kroppen.
Bakterier søker til områder med vevskader og spiser og fordøyer det ødelagte og syke vevet enten det har vært forgiftet, stråleskadet eller på annen måte infisert. Og avfallet som blir igjen, bidrar bakteriene til at kroppen kvitter seg med på forskjellige måter. Thomas Cowan sammenligner bakterienes oppgaver med oppgavene til brann- og redningspersonell: De gir førstehjelp, mer varige behandlinger og rydder opp. Den grunnleggende mekanismen ser vi i den gamle behandlingsformen med markterapi hvor spesielle typer mark (maggot) legges på det skadete vevet. Markene renser såret ved å spise det ødelagte vevet og etterlate seg friskt vev. Når det ikke lenger er infisert eller dødt vev igjen, dør også markene.[vi] Bakterier er således viktige bidragsytere til å helbrede syke legemer, og det er meningsløst å behandle dem som fiender. Snarer må de tas vare på som en viktig del av immunforsvaret, ved skape gode omgivelser – et godt terreng – i legemet. Å hindre bakterienes utfoldelse forverrer situasjonen i syke legemer, og det er nettopp det bakteriedrepende legemidler og antibiotika gjør, hevder stadig flere fagfolk.
I løpet av 1980-tallet identifiserte forskere en ny type partikler, eksosomer[vii], som celler gir fra seg under varierende forhold, og disse fungerer som «budbringere» mellom celler. Når vev skades, sprer de ødelagte cellene eksosomer (de er på størrelse med virus) som så informerer andre celler om hva som er i ferd med å skje, slik at de som enda ikke er angrepet, kan forberede seg og beskytte seg. Og jo mer omfattende angrepet på kroppen er, jo flere eksosomer frigis fra cellene. Eksosomene er således en viktig del av immunforsvaret.
Mange mener at det som tidligere er blitt omtalt som virus (m.a.o. gift), i realiteten er eksosomer som bidrar både til å formidle informasjon til andre celler, og til å utvikle og modifisere cellene slik at de kan fungere uten å bli ødelagt i de nye omgivelsene de utsettes for. En av dem er forskeren dr. James Hildreth[viii] som påpeker at «virus er, i alle betydninger av ordet, fult ut et eksosom».[ix]
Betydningen av eksosomer (virus) som budbringere for å forberede friske celler på potensielt skadelige angrep, forklarer hvorfor mennesker kan tilpasse seg potensielt skadelige forhold i sine omgivelser, som elektromagnetiske felt (EMF) og diverse miljøgifter. EMF har vært en del av vestens samfunn i rundt 150 år, og den store delen av befolkningen har hatt normale liv på tross av det: Våre legemer er i stor grad utviklet og tilpasset de nye omgivelsene – takket være eksosomenes innflytelse på våre celler. Spørsmålet er imidlertid om vi er i stand til å tilpasse oss de stadig nye generasjonene med sterkere EMF som 5G osv. representerer, og den økende dosen av nye miljøgifter, eller om skadevirkningene blir for voldsomme til at cellene makter å tilpasse seg tilstrekkelig.
De helbredende egenskapene til bakterier og eksosomer spres ikke bare mellom celler i egen kropp, men også til cellene i andre mennesker som høster «erfaringer og kunnskap» fra personer som er blitt syke. Disse erfaringene overføres heller ikke bare mellom individer i egen art, men også mellom arter og til helt andre former for liv, sier dr. Cowan. Denne prosessen viser hvorledes naturen utgjør en helhet hvor alle komponenter deltar i «et nøye samstemt orkester som spilte i perfekt harmoni» – inntil vi mennesker begynte å forstyrre det hele med vår livsførsel som i stadig økende grad overså naturen. Og vi besluttet oss for å heve seg over den og selv kontrollere våre liv som vi ønsket. Naturens forutsetninger og betingelser for det gode liv ble oversett, og stadig flere fremmedelementer som giftstoffer, og feltpåvirkninger ble introdusert og påførte stadig større skader på naturen. I tillegg gjennomførte vi store naturødeleggelser som følge av måten vi valgte å leve på, og forme våre samfunn. Dette skapte ubalanse i natursystemene med støy, ulyder og manglende samklang med den underliggende harmonien – og medførte skader og sykdom.
Vitenskapsmannen, forskeren og nobelprisvinneren Luc Montagnier[x] arbeidet meget for å forstå denne problemstillingen og hvorledes det oppstår samklang mellom celler – hvorledes celler kan kommunisere med hverandre og høste av andres erfaringer for bedre å beskytte seg mot skadelige angrep.[xi] En prosess som har vært helt avgjørende for utviklingen av et robust immunforsvar som ivaretar vår egen helse.
Denne kunnskapsutviklingen – å forstå funksjonene til eksosomene – som særlig har skjedd i løpet av de senere tiårene, underbygger behovet for å leve i samklang og harmoni med naturen, og ta vare på livsgrunnlaget og livsbetingelsene den har gitt oss. Gjør vi det, blir vi sunne og friske og får gode liv. Gjør vi det ikke, rammes vi av miljøgifter og andre negative påvirkninger som medfører skader, sykdom og mye smerte.
Men hvorledes passer dette med livshistorien til mennesker i eldre tider da sykdommer og pest herjet i alle samfunn, og store andeler av befolkningen døde som følge av disse? Og dette skjedde før elektromagnetiske felt eksisterte – og før vi hadde «gjennomsyret» våre omgivelser med kjemiske giftstoffer av forskjellige slag. Hvorfor oppsto disse forferdelige sykdommene som tok livet av så mange mennesker?
[i] https://www.researchgate.net/profile/Jonathan-Couey; https://tjacobsen.substack.com/p/mikrobiolog-jonathan-jay-couey-tar; https://scholar.google.nl/citations?user=XhQfqb0AAAAJ&hl=en
[ii] https://www.sciencedaily.com/releases/2015/06/150608081753.htm; https://www.telegraph.co.uk/global-health/climate-and-people/mapped-global-epidemic-lifestyle-disease-charts/
[iii] https://www.nutritionist-resource.org.uk/articles/germ-theory-vs-terrain-theory-in-relation-to-the-coronavirus; https://www.nutritionist-resource.org.uk/articles/germ-theory-vs-terrain-theory-in-relation-to-the-coronavirus;
[iv] https://www.worldometers.info/world-population/
[v] https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/how-to-boost-your-immune-system
[vi] https://www.chelwest.nhs.uk/your-visit/patient-leaflets/tissue-viability/maggot-therapy: https://pathology.health.nsw.gov.au/articles/harvesting-medical-grade-maggots-for-old-school-wound-care/
[vii] https://snl.no/eksosomer; https://en.wikipedia.org/wiki/Exosome_(vesicle)
[viii] https://en.wikipedia.org/wiki/James_E._K._Hildreth
[ix] https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2248418/
[x] https://no.wikipedia.org/wiki/Luc_Montagnier;
[xi]https://www.researchgate.net/publication/45272907_Electromagnetic_Signals_Are_Produced_by_Aqueous_Nanostructures_Derived_from_Bacterial_DNA_Sequences; https://vaxinfostarthere.com/childhood-infectious-diseases-protect-us-cancers-later-life/
Utdrag fra boken «Hvorfor lar vi oss narre og bedra» av Jan Kerr Eckbo.